«Hvordan føles det å bli 28?»

I går hadde jeg bursdag. De siste 15 årene har jeg vært litt skuffet over at bursdag ikke føles så stort lenger. Jeg savnet den gleden og spenningen jeg hadde som liten da jeg telte ned dager og timer og hadde sommerfugler i magen fra jeg sto opp til jeg la meg. Etter at jeg ble eldre gled bursdager over til å bli helt vanlige dager, bare med litt flere sms-er, telefoner og notifications på facebook enn ellers. Da jeg var syk var dessuten bursdag en påminning om at selv om jeg ble eldre så satt jeg bom fast mens «alle» andre levde videre. I år var alt derimot helt annerledes.

Hvert år har jeg fått spørsmålet «Såå, hvordan føles det å bli xx år da?», og spørsmålet har alltid irritert vettet av meg. «Herregud da, det er jo ikke noe magisk som skjer når klokken tipper over midnatt» har jeg tenkt mens jeg har smilt og sagt «hehe, det føles da bra det».  I år har ingen spurt meg om det, men jeg har reflektert over spørsmålet likevel. Og vet du hva? Det føles helt fantastisk å bli 28.

Det føles helt fantastisk. Det er ingen selvfølge at jeg har blitt så «gammel». Jeg hadde ingen planer om å fylle verken 19, 20, 21, 22, 23, 24 eller 25, men her sitter jeg da, 28 år og greier, med sommerfugler i magen og stjerner i øynene. Jeg ser tilbake på alle disse vonde og mørke årene og tenker at fy faen, jeg er helt rå.  Jeg ble 28 år, og jeg elsker det. Tenk så kjedelig det hadde vært hvis det å fylle år hadde vært en selvfølge da. Det hadde jo ikke vært noe å feire?

Jeg hadde den beste bursdagen på mange, mange år. Jeg hadde den barnlige gleden jeg hadde som liten gjennom hele dagen, og jeg kjempet mot å sovne på sofaen på kvelden fordi jeg ikke ville at dagen skulle være over. Nå er du kanskje spent på hva i alle dager jeg gjorde i går, men jeg kan fortelle deg det at det ikke var noe spesielt eller ekstraordinært som skjedde i det hele tatt. Jeg hadde en veldig fin kjærestedag med kjæresten min (som forsåvidt er ganske spesiell og ekstraordinær, haha), men det har vi jo ganske ofte. Det som gjorde dagen min annerledes enn før er mitt valg om å ha et annet perspektiv på alt. Jeg velger å ta på meg barnebrillene og fokusere på de små, fine tingene som skjer, og å være takknemlig for alt dette.

I går hadde jeg mange ting å være takknemlig for. Alle de som brukte noen sekunder av dagen sin på å skrive «gratulerer med dagen» på facebookveggen min. Alle de som brukte noen minutter ekstra på å finne frem bilder å legge ved gratulasjonen. Kjæresten min som hadde kjøpt kake og lys som han tente og serverte meg noen minutter over midnatt. Dansegruppa mi som sang for meg et par timer før bursdagen begynte. De som har satt av tid til å møte meg denne uka. De som har sendt meldinger og ringt. Min kjære som spanderte middag. Alle de fine tingene folk sa om meg. Det at jeg er frisk. At jeg lever.

Det var ingenting magisk som skjedde ved midnatt da jeg gikk fra å være 27 til 28, annet enn kysset jeg fikk av kjæresten min. Kysset var magisk nok i seg selv det altså, men det var ikke noe radikalt som endret seg i meg  akkurat idet jeg ble 28. Det er derimot ekstremt mye som har endret seg siden jeg fylte 27. Siden den gang har jeg endelig klart å fullføre videregående. Jeg fullførte ni år etter de fleste andre på min alder, men jeg velger å være superstolt av meg selv fremfor å henge meg opp i at jeg er sent ute.  Jeg har også fullført behandling etter ni år og står helt på egne bein for aller første gang. Jeg har startet drømmeutdanningen åtte år etter at drømmen dukket opp, jeg har møtt drømmemannen jeg aldri drømte om og jeg har endelig fått ordentlig tro på meg selv og min fremtid. Er ikke det magisk, så vet ikke jeg!

Jeg sovnet til slutt på sofaen, men sommerfuglene har ikke forlatt magen min. Jeg er fortsatt lykkelig, for jeg har tatt på meg barnebrillene i dag også. Morgenkaffen smakte like godt som den alltid gjør, ullsokkene mine gjør føttene mine varme og gode, jeg hadde en hyggelig telefonsamtale med en fra studiet og snart skal jeg og min kjære bake kake før mine aller nærmeste venner kommer på besøk i kveld. Jeg elsker å være 28 år.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..