Å være et «evig offer» – og hvordan komme seg ut av det

Offerrollen kan være viktig. Det å erkjenne at man var et offer, at det man ble utsatt for ikke var ens egen feil, og at det som skjedde aldri skulle ha skjedd, er svært viktig i tilfeller hvor noen sliter med traumer. Det er godt kjent at mennesker som sliter psykisk etter traumatiske hendelser ofte legger skylden på seg selv, og det er viktig i bearbeidingsprosessen at skylden blir plassert der den hører hjemme. Problemet er når du blir værende der over tid. Når du dyrker offerrollen og fortsetter å synes synd på deg selv.

Tegn på at du er et «evig» offer:
Du er mener at andre er ansvarlig for hvordan du har det. Du er sikker på at ditt liv er utenfor din kontroll. Du tenker at livet ditt er «imot» deg. Du tror andre er ute etter å såre deg. Du bruker mye tid på å tenke på vonde ting som har skjedd i fortiden. Du har ingen tro på at livet ditt kommer til å bli bedre. Du synes synd på deg selv. Du liker å snakke om dine problemer til andre. Du tiltrekker deg andre mennesker i offerrollen. Du nekter å gjøre noe med problemene dine. Du trykker ofte deg selv ned. Du blir nedbrutt når andre ikke gir deg den medfølelsen du ønsker.

De negative sidene ved å være et «evig» offer:
Du kommer deg «aldri» videre. Du får det «aldri» bedre. De rundt deg blir lei av å høre om dine problemer. Du er ofte i dårlig humør. Du har mye negativitet i livet ditt. Menneskene du tiltrekker deg fører også med seg negativitet. Det negative du tenker om ditt liv blir en selvoppfyllende profeti. Problemene dine blir værende slik de er.

Det er ikke bare negative sider ved å være i offerrollen. Det er en positiv intensjon bak enhver handling/adferd, sier vi i NLP, og det gjelder også her. Det er en grunn til at det er mange som havner i denne rollen:

De positive sidene ved å være et «evig» offer:
Du får oppmerksomhet og medfølelse. Du trenger ikke å ta ansvar for ditt eget liv. Andre mennesker synes synd på deg. Det er mindre sannsynlighet for at andre tør å kritisere deg. Du har «rett» til å klage. Du føler deg interessant fordi du kan fortelle andre om dine problemer. Du trenger ikke å bli skuffet over at ting ikke går din vei, for det vet du at det ikke gjør uansett. Du trenger ikke å bli satt så høye krav til av andre. Det er behagelig å få omsorg og sympati. Du har en viss kontroll fordi du slipper å skuffe deg selv og andre ved å ikke klare å bli frisk på første forsøk (fordi du ikke gjør noen forsøk).

Saken er den, at du er ansvarlig for ditt eget liv. Du straffer ingen andre enn deg selv ved å være bitter og negativ. Jeg var lenge et «evig» offer. Jeg var et offer for mobbing og overgrep, og jeg var offer for en uunngåelig skjebne med depresjoner og angst og selvskading og innleggelser. Det kom aldri til å bli bedre, og jeg kunne ingenting for hvordan jeg hadde det. Livet var «imot» meg. Alt dritt måtte selvfølgelig skje akkurat meg. «Noen mennesker får alt.» Det var en kjip oppdagelse da jeg innså at jeg selv var ansvarlig for mitt eget liv, og at det ikke kunne være synd i meg for alltid. At jeg var den som måtte gi slipp på fortiden min og sykdommen for å få det bedre. De som hadde gjort meg vondt levde livene sine videre, så det var ingen andre enn meg selv jeg straffet ved å være bitter.

Det å erkjenne at jeg var i offerrollen føltes skamfullt, og jeg kjenner fremdeles litt på ubehaget ved å skrive om det. Jeg hadde det vondt, og jeg hadde blitt utsatt for kjipe ting. Det var ikke min feil at jeg hadde blitt syk. Det var ikke sånn at jeg bevisst gikk inn for å få sympati fra andre ved å dikte opp ting eller lage oppstyr, slik mange kan tro. Offerrollen jeg var i handlet mer om et ubevisst tankesett jeg hadde kjørt meg fast i. Jeg dyrket sykdommen og traumene uten å være klar over det. Det er ingenting å skamme seg over at man reagerer og er oppgitt over at livet ble som det ble, men problemet er at du aldri kommer deg ut av det om du fortsetter å være der. Å komme meg ut av offerrollen er noe av det som har hjulpet meg aller mest til å bli frisk. Det var en lang prosess, men jeg kom meg heldigvis ut av det.

Her er 6 tips til deg som kjenner deg igjen og vil ut av mønsteret:

  1. Erkjenn at du har grodd deg fast i offerrollen.
  2. Ikke skam deg over innrømmelsen (du trenger ikke enda en grunn til å ha det kjipt).
  3. Finn ut hva du trenger for å komme deg ut av situasjonen du er i.
  4. Oppsøk hjelp om nødvendig.
  5. Gjør det du må for å komme deg videre.
  6. Se fremover.

The victim mindset will have you dancing with the devil, then complaining that you’re in hell. – Steve Maraboli

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..